Twieë goei kameroade zitten ón den toeëg…. Lüstert en vertelt ’t vort in oas sappig Pelter dialect. Meschien brengde zoeë nog iemed ne glimlach in dees toch wel moeileke daag. Slöt ós Pelter gòj. Mer blieft vural gezoond. Totte komede móndig
. (Fons Tuyaerts)